Vi bygger nytt tilbygg til den aldrende hytta vår. Tilbygget er i to etasjer, mer enn 100 kvadratmeter til sammen. Som "selvbygger" kan man utføre mer enn mange tror. (NB dette er del 1 av bloggen, del 2 fortsetter der denne slutter.) Del 2: http://selvbygginginorge.blogspot.com/2016/05/tilbygg-til-hytta-del-2.html
 |
| Dette er hytta som skal få tilbygg |
Denne bloggen viser litt hva "selvbygging" i praksis kan gå ut på, i bilder og kommentarer. Mange detaljer kan vi ikke ta med, da blir det alt for mye. Dette er ikke en lærebok, men en dokumentasjon på at amatøren kan greie mye. Poenget med egeninnsats er både å spare masse penger og ha det artig samtidig. En fin kombinasjon.
En kort innledning:
Vi utfører selv alt som ikke absolutt må eller bør gjøres av fagfolk. Pyttsan! Som hyttebygger fikk vi til og med ha byggeansvaret selv av kommunen - vi trengte bare å sannsynliggjøre at vi hadde tilstrekkelig erfaring!
"Vi" er et par i slutten av femtiårene. Vi har bygd hus på liknende måte før, og nå står ny hytte for tur. Vi regner med å spare trekvart million kroner på egeninnsats. Vi synes det er verdt det.
Før man går i gang må man være rimelig sikker på komme i mål. Finansene må være i orden, man må ha håndlag, litt erfaring, være arbeidsom og ha rimelig tid til å gjøre dette, og heller ikke være redd for å spørre de som kan mer enn deg til råds. Er man veldig usikker bør man tenke seg om en gang til. Har man derimot god tro på at man klarer det, er det bare å kjøre i gang og se frem til en meget givende periode med allsidig arbeid og mye trivsel. Tro oss!
Forresten - en ting til: Byggebransjen er litt spesiell. Privatpersoner betaler omtrent dobbel pris for det meste av byggevarer i forhold til proffen. Dette må man gjøre noe med, ellers kan det bli så som så med lønnsomheten. Forhandle frem en fornuftig rabattavtale eller gjør innkjøpene gjennom en proff. Når man skal kjøpe byggevarer for mange hundretusen eller enda mer skal man selvsagt ikke betale rekvisitapris!
NB - alle henvisninger til leverandører og produkter er bare ment som saksopplysninger og ikke som reklame!
NB - alle henvisninger til leverandører og produkter er bare ment som saksopplysninger og ikke som reklame!
 |
| Beklager bildekvaliteten på de første bildene, de er tatt med iPhone 4 - ganske dårlig kamera, dessverre. |
Før noe som helst kunne gjøres måtte deler av gammelhytta rives. Da trengs - brekkjern, selvsagt, og - motorsag. Kjør på! Hva gjør man med bygningsavfallet? Det blir ganske mye. Vi tok oss anledning til å brenne treverk i fjæra, og annet kan leveres gratis på gjenbrukstorg. Ikke noe problem. Kjekt å ha tilhenger, selvsagt!
Så hadde graveren, det vil si entreprenøren, jobba iherdig. De hadde lagt frem vann, gravd filtreringsrøft for septiktank, og gravd ut byggegropa. Den var belagt med pukk, og avretta. Sprengt ut 100 kubikk berg hadde de også. Av de massene ble det parkeringsplass for 8-10 biler..
Bare det å ha fått vann lagt inn på tomta var som en drøm. Vi kunne tappe utmerket vann rett på vanndunk fra egen kran!
Selvsagt var hytta tegnet på forhånd. Vi skisserte, og arkitekt tegnet ei proff tegning. Det kostet 20 tusen. Overkommelig, når man både skal ha byggetillatelse på grunnlag av tillitsvekkende tegninger, og senere kunne konsultere arkitekten om nødvendig, for eksempel med detaljmål. Vi sløyfet nemlig arbeidstegninger, planskissen skal holde. Vi målsatte en del detaljer selv etter forespørsel fra snekkeren. Tegningene hadde entreprenøren fulgt, og nå skulle vi selv navigere etter tegning og terreng, og finne ut hvor ringmuren skulle bygges. Måle opp med skikkelig målbånd, merke av, og plundre lenge med å finne hjørnene. Da måler man diagonalene. Til slutt blir det såpass rett at man kan legge ut trykkfast isolasjon som murverket skal stå på.
Men først må byggematerialer leveres. Det blir store mengder selv til en moderat ringmur. Hovedhytta måler 7x7 meter, og i tillegg et mellombygg, som kobler sammen gammelt og nytt bygg, 3x5 meter. For at lastebil i det hele tatt skulle kunne komme fram, måtte atkomstvegen rustes opp betydelig. Vel 100 meter vei. Dyrt, men nødvendig. Det kunne vært langt verre!
Trykkfast isolasjon under utlegging. "Sundolitt" er rosa, andre typer er blå. Spiller ingen rolle, snart er alt usynlig uansett. Det måles og kappes. Tenk at et helt hus skal hvile på ei 5 cm tykk plate, som du kan kappe med kniv!
Vi lurte fælt på hva slags ringmur vi skulle velge. Mest vanlig nå er å benytte ferdige iso-elementer som monteres og så istøpes betong. Det finnes mange leverandører. Vi valgte likevel Leca system, for det hadde vi brukt før og hadde erfaring med det. Prisen ble vel omtrent den samme, men det tar mer tid å mure med Leca, selv om man har øvelse.
Her er basisblokken lagt og armert i mellombygget, klar for istøping. Såpass små mengder som dette må man nesten blande selv, i sementblander. Det trengs strøm og vann.
Ett skift med ublokk er lagt i mellombygget. Vi bruker 20 cm Leca blokk, de er mer enn solide nok til ringmur, rimeligere enn 25 cm, og lettere å jobbe med. Fine blokker. Vi legger isolasjon i ublokka, armerer, og støper i. Straks ferdig med den delen av ringmuren! Tjohei!
Men så må jo muren avrettes til slutt da, så helt ferdig ble vi ikke likevel. Her forskales det. Man kan spikre i Lecaen, men i murkrona, på ublokk satt i ennå fersk mørtel, er det best å bruke skrutvinger, ellers flytter man bare på steinene når man setter i spiker, og det vil man unngå. De er jo satt i lodd og vater og skal feste seg! Også støypen til avretting blandes selv. Bruk riktig sement til støyp og riktig sement til muring, det er ikke det samme.
En skulle ikke tro det, men en ringmur av denne størrelsen, med bare ett skift i mellombygg og tre skift i hovedbygget, trenger store mengder mørtel. Så mye at vi valgte å blande sement og sand, i stedet for å kjøpe ferdigblandet i sekk. Vi kunne nok like gjerne bestilt en storsekk ferdigblandet, og spart arbeid. Særlig mye penger sparte vi ikke.
Det er en stor fordel å disponere en skikkelig nivelleringslaser til avrettingen. Arbeidet kan gjøres av bare en person, og blir veldig nøyaktig. Ingen kan klage på høydene hvis man gjør skikkelig arbeid, det blir rett på centimeteren eller millimeteren! Vi var heldige og fikk låne en. De koster vel minst fem - seks tusen. Man kan vel også leie, vil jeg anta. Dette er jo ikke noe man trenger særlig ofte!
Med murersnora blir alt trådbeint, bokstavelig talt. Øks og vater er gode redskaper. Hver stein må sjekkes for lodd og vater. Gi steinen et kakk eller to med øksa, så er den på plass. Du bruker opp flere par hansker, forresten, ikke mur med bare hender, det lønner seg ikke...
Leca/Weber har gode instruksjonsvideoer om man trenger det.
Leca/Weber har gode instruksjonsvideoer om man trenger det.
Damer er de beste håndtlangerne! Se bare her, hvordan steinene blir lagt til rette for mureren! Man får jo bare lyst til å gå i gang! Muring er tungt arbeid. Veldig greit å få hjelp til det.
Og så er det ikke lenger bare hjelp, nå påhviler damen et større ansvar, for nå skal ringmuren isoleres innvendig. Her holder det med vanlig hvit isolasjon, 5 cm tykk. Den spikres foreløpig fast med et par spiker, så den holder seg på plass når muren siden fylles med pukk. 30 tonn pukk holder isolasjonen godt på plass kan man vel tenke seg. Men man må måle og feste den på riktig høyde. Oppå denne isolasjonen skal det komme 20 cm gulvisolasjon, og øverst betonggulvet, så her må alt stemme på centimeteren!. Planlegge og beregne og kontrollere målene. Her gjør man ingen feil med tallene!
Muren skal slammes utvendig for å bli tett. Det er en ganske enkel jobb, og slammingen blander man selv. Her er muren også avrettet, og forskalingen er ennå ikke fjernet.
Og til slutt et lag Platon grunnmursplate på rull. Legg den rett vei. Svindyr, forresten. Særlig Platonlista på topp som holder plasten på plass og tetter mot rusk og rask som kan komme innom plata. Dropp den på steder som ikke blir synlige er mitt råd. Også Platon spikres midlertidig, for også den vil holdes på plass av tunge masser etter hvert. Hvis den legges på stramt, blir den fin og rett. Ta bryet med å måle høyden, så det ser fint ut.
Vi satte bolter i den ennå fuktige støypen for å feste svillen i. De blir sterkere enn ekspansjonsbolter, selv om vi kom til å bruke litt av det også.
Så har entreprenøren fylt tonnevis med pukk i ringmuren, og avretta. Vi avretta mer og kjørte "loppe" for komprimering for sikkerhets skyld. Vi la først et 10 cm tykt lag hvit isolasjon, så valgte vi å legge fuktsperra før neste lag med enda 10 cm isolasjon. (Påkrevd isolasjonstykkelse finnes det egne tabeller for på nett, for hele landet.) Da er fuktsperra godt beskyttet mot skader, men hele greia er utsatt for vann hvis det kommer regn. Og det gjorde det selvsagt.
Vi har lagt armeringsnett, og bundet dem sammen med jernbindertråd for å unngå at de vipper opp av støypen. Vi har tegnet rominndelingen på isoporen slik at elektrikeren kunne legge varmetrådene riktig (nei, vi legger ikke vannbåren gulvvarme på hytta altså, det har vi hjemme, det får være grenser!), og til slutt legger vi nivelleringsklatter ved hjelp av laser, slik at betonggulvet blir avrettet med det samme. Det holdt nesten. En kul i stuegolvet var nok til at vi senere måtte få avretta nesten hele betonggulvet.
Rørleggeren har lagt bunnledningene riktig. Også rørleggere har tommestokk. Denne rørleggeren traff på centimeteren, rørene kom midt i veggen, så slapp vi plunder med det.
Nå er det bare å bestille betongbil! Regn ut mengden riktig, det lærte vi i grunnskolen, ikke få for lite! Vi la 7 cm gulv, selv om betongfirmaene anbefaler 10 cm. Men jo tjukkere gulv, jo tregere oppvarming.
Jeg måtte avrette alene, det var en stri jobb! Mørtelen begynte å bli farlig stiv mot slutten, jeg brukte 3 timer i full fart på to gulv! Vær minst to personer!
Neste dag: Våkner opp til herdet betonggulv! Alt arbeidet som er nedlagt er blitt "usynlig", nå er det bare en svær betongkloss igjen. Til gjengjeld er det nå byggeklart!!
Utvendig markisolasjon på plass. Ved kysten er 60 cm bredde nok. (tabeller for hele landet finnes på nett) Vi har fått tak i to flinke snekkere som skal sette opp råbygget. De tar det på timing, det er billigere enn fastpris, men da bør det altså være skikkelige folk, som bruker tida til å jobbe. Vi fikk solide karer. De finnes ennå.
Hei fallera, det gikk fort! Etter et par uker var takstolene montert. Så ble Brettex undertak lagt på, så det gikk an å arbeide uten alt regnet i hodet, for det regnet ustanselig under denne fasen i byggingen. Stakkars snekkere!
Snekkerne har fått i oppdrag å sette opp råbygget. Det vil si alt reisverket, legge på undertak, kle veggene med plater og vindsperre, og til slutt sette inn vinduer og ytterdører, slik at bygget blir tett. Når det er tett kan man begynne å varme det opp med byggtørke for å starte uttørkingen av fuktige byggematerialer, som alltid er fuktige! Å sette opp råbygget er ikke så omfattende jobb som man kanskje kan tro rent tidsmessig. Dessuten vises den daglige fremgangen godt.
Vi valgte, i samråd med snekker, å bruke asfaltplater og deretter vindsperre på duk på veggene. En kjent løsning. Fuktbestandige gipsplater hadde vært et alternativ. Når dette er på plass begynner det å likne et hus. Sett utenfra altså. Sett innenfra er alt kaos.
Det rotes enormt, og derfor er det både lurt og nødvendig å rydde. Kapp er fin ved, og sagflis, emballasje i alle farger og fasonger, bøyd spiker og annet rask ryddes unna med jevne mellomrom. Innen råbygget var ferdig hadde vi fylt en stor kapellhenger med emballasjeavfall. Kapp brukte vi til ved. Flott dugnadshjelp brukte siden noen timer på å kjøre alt til gjenbrukstorget og lesse det av der.
Her er hovedbygget straks tett, bare de svære hullene for vinduer er ennå åpne. Mellombygget er under platelegging, vi rydder kapp atter en gang, og vi har fått levert Glava som nå straks skal monteres i yttervegger og tak. En stor og ufyselig jobb. 20 cm i veggene og 25 cm i tak. Det er minstekravet nå, og er tilstrekkelig for hytte. Men det er jammen ikke lite!
Nå må vi forresten passe på vinden, for de svære hullene er store vindfang hvis det er kraftig vind, og vinden kan gjøre mye skade, særlig om undertaket blåser istykker!
Midt på vinteren jobber man lettest innendørs. Her er 2. etasje under utlekting og fylling med isolasjonsmatter (Glava). Ytterveggene fylles først med 15 cm Glavaplate, deretter dampsperre for å beskytte isolasjonen mot kondensering, deretter 5 cm utlekting, før elektriker og eventuelt rørlegger borer sine hull og trekker sine ledninger i lektene. Til slutt må vi legge i enda 5 cm med Glava, før vi endelig kan tette veggen. I taket er det på samme viset, bortsett fra at vi legger all Glavaen med det samme. Vi stifter først dampsperren med stiftemaskin, og deretter spikrer vi klemlekter av en-toms elektrikerlekt.
Bruk støvmaske. Luft mest mulig. Ha en arbeidsbenk eller en god plass for kapping av Glavaplater. Hvis du har liten medlidenhet med dine venner kan du be dem på dugnad for montering av isolasjon. Hvis ikke gjør du det selv, eventuelt sammen partneren. Glavaen trenger inn i de minste kroppsåpninger og er årsak til stort ubehag. Dusj hver dag, og skift arbeidsklær daglig. Glava plager ikke hunden, hvis du har en. Godt å ligge på Glava for den, mykt og varmt!
Snekkerne har vært på ferde igjen, og montert vinduer og dører. De fleste i hvert fall. Et par er så tunge at vi må være fire mann, så det tar vi seinere.
Etasjeskillet ble utført med selvbærende gulv, det vil si vi kledde gulvåsene med ullpapp og skrudde gulvbordene fast i gulvåsene. Under legger vi 15 cm Glava til lydisolasjon. På hytte og i hus med samme boenhet er denne løsningen tillatt, og er mye enklere og billigere enn å legge flytende golv. Trinnlyd vil høres mellom etasjene, men lite annet. Her er det fine grangulvet dekket med beskyttende ullpapp inntil videre. Vi valgte gran, for vi skal ha golvet så lyst om mulig uten å male, og da er ikke furu fordelaktig. Vi behandler med osmo hardvoks har vi tenkt. Vi gjør det selv, og sparer en liten formue på det.
Etter at første etasje var noenlunde klar, kom rørleggeren og monterte skjultanlegg og alt som skal være inni veggene i første etasje. Han har gitt anbudspris på jobben, så det er bare å ringe når vi ønsker neste steg utført. Greie folk, beina på jorda, ikke noe tull. De er like opptatt av å gjøre en god jobb for oss som byggherrer som å tjene penger. De er jo folk de også. Det liker vi.
Etter hvert som det blir vår og snøen tiner er det tid for å montere utvendig kledning. Det har gått flere måneder, og selv om vindsperren tåler det, er det greit å få panelt ytterveggene snart.
Først må det lektes opp, for vi skal ha stående panel. Dessuten må det kubbes under takutstikket, både for å forhindre nedbøying av steinlektene på taket, og for spikerslag for himlingsbordene under takutstikket. Vi spør forsiktig snekkerne om å låne eller leie stillas, for det må vi ha. Det får vi, jippi! Ellers hadde vi måttet kjøpe for ca 20- 25 000 kroner.
Dessuten må alle vinduene fores ut, siden kledningen er lektet ut! Med liggende kledning hadde vi spart oss alt dette, men det skal vi ha bare på mellombygget. Foringer sager vi selv etter mål, og forhåndsmaler i samme farge som vinduene. Dessuten bestiller vi hvitt blikk hos blikkenslageren, etter mål og selvlaget profil. Dette monteres før kledningen festes. Også vassnesen under blikket saget jeg selv, for de som kjøpes ferdige er for grove. Blikket skal bli passe stort og stå til vinduene, ikke sant? Det blir mye grubling når dette skal utklekkes, men hva har man hode til? Jeg er ingen blikkenslager, og må tenke mye. Og lese litt, og spørre litt.
Vi KUNNE ha avretta gulvet selv. Men vi har ikke gjort det før, og det er litt dumt å bomme på dette. Så vi engasjerte fagfolk. De gjorde en utmerket jobb. Det gikk med en drøy palle med avrettingsmasse, og det hele ble ganske dyrt. Men vi skal legge parkett, så vi vil ikke ha den liggende og vippe i all evighet siden. Trivelige folk det også. Mye trivsel i byggebransjen!
Gulvet ble som en skøytebane nesten. Her har elektrikeren løpt omkring også, og montert sitt skjultanlegg. For hver eneste kopp må vi nå møysommelig bore tilsvarende hull ut av panel og veggplater som skal tette veggen. Og siden vi har bestemt stående panel her også, så må det kubbes ut og kubbes ut og...
Nå skal damen til pers. I mellombygget skal det være liggende panel og altså ingen ekstra kubbing. Lektene er vertikale, montert på stenderne. Vi har avmerket strømledningene så vi ikke setter dykkert i dem. Det er det dumt å gjøre, som man sikkert forstår.
Moelven sprekkpanel har hun først grunnet selv, før hun monterer med tommestokk, vater og dykkertpistol. Hun får hjelp i starten, men så går alt på skinner og det blir bent og pent, alt i vater og nøyaktig saget. Endepløyingen dropper vi, det er heft. Vi planlegger materialbruken heller, det blir lite kapp.
I mens tar jeg stillaset fatt, og begynner å montere ytterkledning. Dobbeltfalset panel vil si at det ikke er under- og overliggere, men flatt panel omtrent som innvendig panel. Det er mye enklere å sette opp, men krever god lufting siden baksida er helt slett. Det er lektet med halvannentoms steinlekt (36x48 mm) på entoms sløyfer. Da kreves det 65 mm maskinspiker for ikke å spikre i vindsperren. Bare å regne ut (panelet er 19 mm). Spikerpistolen stilles slik at spikerhodene ikke trenger inn i panelet. Det går stort sett bra. Panelet er grunnet fra fabrikk. Moelven har levert flotte panelbord synes vi.Når en monterer lange panelbord alene, er det greit å gå fra venstre mot høyre, fant jeg ut, for da kan man smette "fjæren" i bordet under forrige bord, så det klemmes fast under monteringen.
Stillas er forresten noe man skal ha respekt for. Husk å feste snekkerstillaset til veggen. Det er langt ned....
Damer vil ha det ryddig. Arbeidsplassen bærer preg av det. Jeg ble litt smittet selv også. Det er jo helt riktig tenkt. Trivselen øker.
Her mangler nå bare vindusomramming, og vindskier og slikt, selvsagt. Og litt rydding kanskje.....
Jeg valgte å ikke bruke "magabelte" mellom etasjene. De lengste bordene var 5,40, så det var bare noen få steder det ble nødvendig å skjøte bordene. Jeg brukte endepløyingen og tok skjøten høyt oppe under takutstikket. Jeg tviler på det går råte i panelet av den grunn. Ellers ble det veldig lite kapp på denne veggen. Sortering av panelbord sparer materialer.
Når været er bra, går alt lettere utendørs. Da slipper en å pakke inn sager, strømuttak og slikt i plast, og passe på at det ikke regner på byggematerialene som ligger under presenning ute. Trivsel. I blant tar vi oss tid til å steike vaffel ute. Det smaker alltid like godt. Det har blitt april, og sola varmer. Tida går, men vi har bare helgene å jobbe i, så fortere greier vi det ikke. Heldigvis har vi ikke noe dyrt byggelån som står og forrenter seg.
Vi krysslektet der det skal være stående panel, slik at siste utlekting for Glava også var lekting for panelet. Vi kjøpte en kompressor til, siden vi brukte hvert vårt spikeranlegg. En tusenlapp på biltema, det er ikke dyrt.
Sprekkpanelet monteres like gjerne stående som liggende. Alt er grunnet før montering - av damen. Vi maler til slutt. Vi har kranglet om alt panel skal males heldekkende eller noe laseres, og vi har visst ikke konkludert ennå.
En bekjent fant på å låne oss ekstra kappsag. Det var genialt, for nå hadde vi hver vår sag også. En ute og en inne. Bikkja rusler omkring som den vil, stort sett. Unntatt når den er i veien og det er den. Så nære sjøen blir det saltbelegg på vinduene. Vi vasker ikke vinduer NÅ, vel? Nei, men de kan spyles med hageslangen.
Vaffel i sola. Må ta seg tid til det.
Her er neste gavlvegg panelt, vindusomramming mangler og vindskier får vi ta en gang etter at vi har tatt hytta i bruk. Det kan umulig haste.
Vi måtte pussig nok mase på vindusleverandøren Gilje før de skjønte at gluggene må stå nøyaktig på samme sted i de to vinduene, slik at de matcher og dessuten at gluggene må være akkurat like store. Men det ble som tenkt til slutt, heldigvis. Ideen til vindustype har vi knabbet av "Saltdalshytta". Vi liker sånne vinduer. "Skråvinduet" kostet dobbelt så mye som det uten, nettopp på grunn av skråen.
Hva man ønsker å kle vegger, tak og gulv med er en smaksak, det finnes mye å velge i. I dette rommet blir det malt, stående sprekkpanel på vegger og faspanel i tak. Langs gulvet la vi ei tilpassa lekt som hvert bord hviler på under monteringen, så avstanden til gulvet blir lik over alt. Vi spikrer "usynlig" i "fjæra". Etterpå tas lekta vekk. Hvert bord har vi selv grunnet før montering, og malt etterpå. Takpanelene har vi også grunnet og malt helt ferdig før montering. Vi orker ikke male i taket. Der går grensen. Jeg skjønner godt at noen foretrekker å kjøpe ferdigbehandlet panel, men man får jammen betale for det også.
Gulv legges helt til sist, for vi vil ikke risikere riper og malingsflekker i parketten.
Ute blir det mer kledning, nå baksida. På denne veggen blir det i alt 93 bord. Lurt å regne ut på forhånd og beregne bredde på første og siste bord, så en ikke ender opp med ei lita flis som avslutning på en vegg. Det er mye enklere å panele langvegger for man kan sage flere bord i slengen i stedet for møysommelig å lage hvert bord litt lengre enn det forrige som på gavlveggene. Når en bruker stående er det ganske håpløst med endepløying, for i så fall må man renne opp og ned for å måle hvert bord. Derfor blir det en del kapp, men en del kan brukes over og under vinduer der bordene skal være kortere.
Panelbord er fine, ingen er helt like. Noen anbefaler å bruke bare skruer, men det tar litt for lang tid for meg. Greit å bruke når en fester bordet men siden er spikerpistolen mest effektiv. Jeg monterer tre - fire bord i gangen med hver sin skrue før jeg fester dem til lektene med 65 mm maskinspiker. En spiker i hver lekt må holde godt. Jeg kunne spikra trådbeint etter en nøye opptegna strek, men hvor pirket er det nødvendig å være?
Snekkerne har montert takvindu på badet i 2. etasje. Riktignok syntes den ene det var ganske naturstridig å ha vindu i taket, og lite plass til isolasjon rundt vinduet, men vi har bare knevegger, og vindu i midjehøyde på badet er liksom ikke.....vel, nå gjenstår bare den litt kompliserte vindusforingen og listverket som rammer inn Veluxvinduene, så blir dette veldig stilig, og ikke minst praktisk. Vindu på badet er et "must". Neste takvindu, på stua, blir digert, veier over hundre kilo. Da må vi igjen være fire mann for å løfte det på plass.
Badet i første påbegynt. Mye tilbehør på plass før montering av membran. Har kjøpt gode knebeskyttere! Forresten - bikkja var så tørst at den drakk av slukvannet. Må huske å gi den vann litt oftere.
På golvet skal det legges fliser, og på veggene baderomsplater. Derfor smøremembran bare opp til og med sokkelen, der det skal være sokkelflis. Det er mange advarsler mot å gjøre dette selv, noe jeg ærlig talt ikke begriper. Ganske enkle greier når det gjøres riktig. Gruer meg mer til å montere baderomsplater, det blir noe nytt. Har lest montasjeveiledning flere ganger, så det skal vel gå.
Se på det været, 24. april! Bare å gi opp utvendig arbeid i snøføyka. Hadde tenkt å komme videre med utvendig kledning snart. Litt ergelig, men man får bare finne seg i det.
Får vel jobbe inne da, i stedet. Damen trenger hjelp, innvendig panel skal bygges like høyt på hver side av døra. Bruker krysslaser. Det klaffet hundre prosent da panelene skulle møtes over døra! Laser er fine saker.
Endelig ble det vår! Bare to uker etter siste snøfall hadde bjørka fått musører, og dagtemperaturen passerte 15 grader. Da passer det fint å være den som kan få jobbe utendørs med å montere bordkledning!
Dersom man kommer til å skyte spikeren i noe hardt, som et skruehode eller et spikerhode, kan en firtoms spiker bli krøllet sammen som på dette bildet. Stor kraft i trykkluft. Lurt å følge godt med hele tida.
Med god dugnadshjelp går bordkledning så kjapt at siste vegg på hovedhuset ble ferdig panelt på noen timer - nesten. Uheldigvis kom det for dagen at byggherren hadde gjort en regnefeil og bestilt 8 - 9 bordlengder for lite stående panel. 990 meter ble akkurat for lite, det skulle vært 1025 meter eller så. Jaja, må etterbestille noen meter da, det er jo ingen katastrofe akkurat. Men litt ergelig. Nå står et hjørne og gaper uferdig mens vindsperren formelig roper på vern mot vårsola. Den holder nok ei stund til får vi tro.
Dagens arbeidsstokk i full konsentrasjon. En monterer Glava (igjen) og en annen forbereder montering av veggplater. Det kan bli litt kjedelig med bare panel på veggene, så plater som underlag for en spennende tapet eller malt vegg kan være en fin kontrast.
Forhåndsmaling er en stor jobb som krever veldig mye tid. Vi må vurdere å kjøpe panelet ferdig grunnet. Det er jo kilometervis med panel!
Dugnadsfolk må trives for å yte maksimalt. God mat, et ørlite glass eller to ut på kvelden og vedvarende samtale av vekslende kvalitet gjør seg som regel godt. En kan gå seg tom for krefter og pågangsmot om det blir bare slit og lite moro.
