Vi legger parkett. Parkettunderlaget var knallrødt. Fuktsperre og underlag i ett. Vi torde ikke spørre om prisen. Det så dyrt ut, men det var også den tykkelsen vi hadde beregnet å bruke, så vi tok med en rull. Det var lett å legge, bare å rulle ut, kappe med tapetkniv og tape i skjøtene. Tapen fulgte med rullen. Underlaget var avretta, så det var ikke nødvendig med noe plunder for å få det plant.
Veggpanelet monterte vi tidligere 18 mm over betonggulvet, nettopp for å få plass til parketten under. Parkett er jo treverk, og vil alltids røre litt på seg med vekslende luftfuktighet. Nå er det liten risiko for at det vil krype fram foran fotlista i tørt klima.
Godværshelg. De bestilte byggevarene uteble, og vi ble derfor nødt til å iverksette plan B - utendørs arbeid som alternativ. Det var et godt valg. Augustsola skinte og vi koste oss. Montering av vindskier (mannen) og maling av yttervegg (damen).
Montering av vindskier er ikke noe kjekt å gjøre alene. Det er tungt å få dem på plass. Vindskiene skrues fast i rett høyde først, kapping av endene foretas etterpå. Jeg måtte kjøre til nabokommunen før jeg fant bord som var lange nok, for skjøting var uaktuelt.
Kapping av vindskier er viktig for husets utseende. Etter å ha vurdert en stund, og målt litt, ble enden av vindskiene kappet av i 90 graders vinkel, det vil si rett av, uten fiksfakserier. Deretter kan vindskibeslagene monteres. Jeg begynte nedenfra, og måtte foreta tilpasning av det første beslaget. Til det brukte jeg baufil, for det er visst ikke bra å bruke vinkelsliper på blikk. Fare for rust i ettertid.
Baufil. Satte nytt blad på en gammel en, og den funker bra. Men blikksaks er greit å ha i tillegg.
Vindskibeslagene skrus fast til vindskien med tilhørende, selvborende skruer. "Selvborende" skruer tærer litt på tålmodet - de er ikke SÅ veldig selvborende. Må bruke mye kraft og være tålmodig. Men til slutt går jo skruen gjennom blikket og inn i treverket, slik den skal.
Ute på fløyene måtte jeg stå i stige, og det er alltid spennende og se om stigen detter ned eller ikke. På gavlene, der det er høyest, hadde jeg stillas uten rekkverk, og krakk oppå stillaset for å rekke opp over mønekammen. Datt ikke ned da heller. Men jeg var litt stresset. Langt ned altså.
Til slutt ble vindskiene kappet riktig i krysset og festet permanent med skruer. På toppen, øverst på mønet, ble siste mønepanne montert, sammen en slags blikk-lapp som ble skrudd fast i vindskien. Det ble litt stilig, egentlig, et lite smykke på mønet. Vindskiene ble malt etter montering. De burde nok heller vært malt på forhånd, for det tok utrolig mye tid å male dem på stedet. Nesten alt går i slow motion på grunn av høyden.
Bildet viser maling av liggende panel med noe som likner kakepensel. Noen går nøye til verks. Sola steiker, det er varmt, og vi svetter og har det bra.
Tenk det finnes malerruller for utvendig bruk. Det er topp, enklere, mindre slitsomt, men må suppleres med pensel. Det går mer maling, men det er vel bra? Tjukkere maling står lengre vil jeg tro.
Dessuten er det slutt på å bruke white spirit som løsemiddel. Vi bruker penselrens i stedet, og det virker greit nok. Viktig å ta vare på dyre pensler og ruller. De blir ikke helt rene, men rene nok.
Mønepanna er verdt et nærbilde. Det er jo en slags milepæl å ha montert den. Krona på verket liksom. Men i virkeligheten kommer det sikkert til å sitte måse og skite oppå her snart. Det er greit, vi er ute ved havet, der de hører til.


Mellombygget ble malt i en mørkere gråtone enn hovedbygget. Farge er nå hver sin smak. Vi fikk opplyst av fagfolk at det er risikabelt å benytte beis på panel som er fabrikk-grunnet med hvit grunning. Derfor bruker vi dekkbeis, som kanskje ikke er like spenstig å se på, men trygg med hensyn til mulig skjolding. Dekkbeisen er også mer holdbar, og dessuten skal gammelhytta sitt eksisterende kirsbærrøde panel få samme farge som nybygget, og da kan vi jo ikke beise oppå det.
Trapperommet er straks ferdig. Det legges panel, og til slutt parkett, og da kan omsider trappa monteres. Den ble bestilt for over 6 måneder siden, og trappesnekkeren synes nok det har tatt veldig lang tid med denne leveransen. Men for oss var det viktig å få båret opp alle lange materialer før trappa gjør det vanskelig eller umulig å få opp større ting her. Snart kan vi sette bort stigen for godt.
Vi har bestilt 100 m2 ubehandlet panel til vegger i 2. etasje. Nå er det kommet på plass i andre etasje, og vi skal nå grunne hvert bord. Det blir ca 900 meter. Deretter skal det monteres på veggene, før det får et sluttstrøk maling.

Elektrikeren har vært på ferde i 2. etasje , og montert skjult-anlegg. Det er røde kopper over alt. Det skal være en stikkontakt for hver 4. kvadratmeter nå til dags (nye bygningskrav), så vi skal slippe å strekke skjøteledninger over alt når huset er ferdig. Det er vel egentlig greit nok.
Varmekabel og temperaturføler har han lagt på badegulvet, så nå er det klart til å støype 3 cm tykt badegulv med fiberarmert avrettingsmasse.

Utelyset skal ikke lenger som før styres av ei fotocelle, som slukker og tenner utelyset etter hvor lyst det er ute - nei nå brukes et verdensur. Klokka styrer alt, fra en bitteliten boks i sikringskapet! Den kan almanakken for Ålesund utenat, tenner ved soloppgang og slukker ved solnedgang. Klokkeslettet er justert noen minutter for å passe akkurat for vår geografiske plassering.
Så skal vi bygge badegolv i 2. etasje. Vi kjøpte avrettingspinner, en palle avrettingsmasse, og satte igang. På sekken sto det at man skulle blande mørtel og vann i fem minutter før bruk. Vi fulgte anvisningen, som også anviste: "ferdig masse benyttes innen 30 minutter".
Underveis fant jeg ut at 5 minutter pr bøtte blir bare 6 bøtter på en halv time. Da er den første bøtta som ble lagt allerede stivnet! Vi blandet ute og måtte opp i stige med bøtta for å komme til 2. etasje. Gjett om vi fikk det travelt! Heldigvis var vi to.
Det ble et sirkus uten like. Se for deg 3,6 liter vann som plaskes oppi ei bøtte, deri dumpes en 20-kilos sekk tørr avrettingsmasse, så febrilsk blanding i ett minutt med mørtelblander på drill, som for all del ikke må gå varm, for da stopper den for alltid (og vi har bare den ene), springe med tung bøtte inn til stigen, renne opp stigen og heise bøtta opp med tau, deretter varsomt hive massen utover gulvet, slenge ned bøtta til partneren som nå må starte blandingen av neste bøtte i en fart, mens en prøver å fordele massen ut over gulvet slik at den passer med nivelleringspinnene, og svetten siler og siler..... mens tida går og avrettingsmassen tykner.
Resultatet ble faktisk helt greit, etter tre timers intens jobbing. Gulvet ble stort sett 27 millimeter tjukt over det hele. Da var til og med fall rundt sluket sikret. På bildet ser gulvet ut som forurenset hav, men det er faktisk ganske jevnt og fint. Utmerket som underlag for fliser. Etterpå var det godt med en dusj...
Neste dag legges siste hånd på verket i trapperommet, for nå er trappesnekker´n varslet, og han kommer for å montere trappa i morgen den dag. Vi legger noe av himlingen nå før trappa kommer, for da blir det vanskelig å bruke stige. Den er ubehandlet riktignok, men det må vi greie siden. Og så legger vi parketten der trappa skal stå, men foreløpig bare i trapperommet.
Trappesnekker Kimo gjorde en flott jobb synes vi, og leverte ei nydelig trapp, god å gå i og fin å se på. Prisen var det heller ikke noe å si på. Trinnene bestilte vi i gran som gulvet i andre etasje. De behandlet han på samme vis som vi tenker å behandle gulvet, slik at det står i stil. Osmo hardvoks tilsatt hvit farge.
Kimo er åpenbart av gammelsorten håndverkere, ærekjær og dyktig. Trappevangene har han buet elegant og fint, og fått til et lett og kanskje litt feminint uttrykk. Hadde det vært ei brosjyretrapp hadde den kanskje hett "Anette" eller noe slikt. Finishen er også upåklagelig. Jeg spurte om han brukte dataprogram i konstruksjonen, og det gjør han ikke, som jeg trodde. Han tegner trappa i full størrelse på papir, og bruker ellers bare tommestokk og linjal. Det er jammen en glede å gjøre bissniss med så dyktige folk.
Bilde over: Damen har kastet seg over flatpakkens gleder, og monterer IKEA-garderobeskap i gangen av hjertens lyst. Behov for mer oppbevaringsplass har økt med all byggingen. Det er greit med IKEA, billig og bra, men monteringen kan ta fryktelig mye tid, selv om man skulle ha en viss øvelse.
Ferdig med parkett. Det ble en del plunder med å få trukket parketten inn under dørstokker, vindusforinger og geriktlister, derfor gikk nesten hele helga med til dette for min del. Best å slippe ekstra og umotivert listing bare for å skjule sprekker og unøyaktigheter med parketten. Resultatet ble utmerket synes vi. Nå venter en ny hverdag i første etasje - slutt på å trampe omkring i tunge arbeidssko og ha verktøy slengende på gulvet. Nå er det i stedet barbeint gange eller i sokkelesten, og alltid ha underlag under materialer og verktøy for å hindre at den fine parketten blir ripet opp og blir stygg. Men det er greit nok, bare fotlister og taklister mangler, så er vi ferdig i denne etasjen. Ja, og så ovn og stålpipe da, men da bør gulvet uansett være ferdig før montering.
Da må vi si oss ferdig med del 4 av selvbyggerbloggen, og ønske velkommen til del 5, som vil omhandle arbeidet i 2. etasje med nok et bad, kloakklufting over tak, montering av store mengder veggpanel, fargevalg, behandling av tregolv og noen spesielle løsninger med baderomsinnredning og annet. Velkommen til oktober måned!
Neste del (5) finner du ved å følge denne linken
http://selvbygginginorge.blogspot.no/2016/10/tilbygg-til-hytta-del-5.html
Godværshelg. De bestilte byggevarene uteble, og vi ble derfor nødt til å iverksette plan B - utendørs arbeid som alternativ. Det var et godt valg. Augustsola skinte og vi koste oss. Montering av vindskier (mannen) og maling av yttervegg (damen).
Vindskibeslagene skrus fast til vindskien med tilhørende, selvborende skruer. "Selvborende" skruer tærer litt på tålmodet - de er ikke SÅ veldig selvborende. Må bruke mye kraft og være tålmodig. Men til slutt går jo skruen gjennom blikket og inn i treverket, slik den skal.
Til slutt ble vindskiene kappet riktig i krysset og festet permanent med skruer. På toppen, øverst på mønet, ble siste mønepanne montert, sammen en slags blikk-lapp som ble skrudd fast i vindskien. Det ble litt stilig, egentlig, et lite smykke på mønet. Vindskiene ble malt etter montering. De burde nok heller vært malt på forhånd, for det tok utrolig mye tid å male dem på stedet. Nesten alt går i slow motion på grunn av høyden.
Bildet viser maling av liggende panel med noe som likner kakepensel. Noen går nøye til verks. Sola steiker, det er varmt, og vi svetter og har det bra.
Dessuten er det slutt på å bruke white spirit som løsemiddel. Vi bruker penselrens i stedet, og det virker greit nok. Viktig å ta vare på dyre pensler og ruller. De blir ikke helt rene, men rene nok.
Mønepanna er verdt et nærbilde. Det er jo en slags milepæl å ha montert den. Krona på verket liksom. Men i virkeligheten kommer det sikkert til å sitte måse og skite oppå her snart. Det er greit, vi er ute ved havet, der de hører til.
Mellombygget ble malt i en mørkere gråtone enn hovedbygget. Farge er nå hver sin smak. Vi fikk opplyst av fagfolk at det er risikabelt å benytte beis på panel som er fabrikk-grunnet med hvit grunning. Derfor bruker vi dekkbeis, som kanskje ikke er like spenstig å se på, men trygg med hensyn til mulig skjolding. Dekkbeisen er også mer holdbar, og dessuten skal gammelhytta sitt eksisterende kirsbærrøde panel få samme farge som nybygget, og da kan vi jo ikke beise oppå det.
Trapperommet er straks ferdig. Det legges panel, og til slutt parkett, og da kan omsider trappa monteres. Den ble bestilt for over 6 måneder siden, og trappesnekkeren synes nok det har tatt veldig lang tid med denne leveransen. Men for oss var det viktig å få båret opp alle lange materialer før trappa gjør det vanskelig eller umulig å få opp større ting her. Snart kan vi sette bort stigen for godt.
Elektrikeren har vært på ferde i 2. etasje , og montert skjult-anlegg. Det er røde kopper over alt. Det skal være en stikkontakt for hver 4. kvadratmeter nå til dags (nye bygningskrav), så vi skal slippe å strekke skjøteledninger over alt når huset er ferdig. Det er vel egentlig greit nok.
Varmekabel og temperaturføler har han lagt på badegulvet, så nå er det klart til å støype 3 cm tykt badegulv med fiberarmert avrettingsmasse.
Utelyset skal ikke lenger som før styres av ei fotocelle, som slukker og tenner utelyset etter hvor lyst det er ute - nei nå brukes et verdensur. Klokka styrer alt, fra en bitteliten boks i sikringskapet! Den kan almanakken for Ålesund utenat, tenner ved soloppgang og slukker ved solnedgang. Klokkeslettet er justert noen minutter for å passe akkurat for vår geografiske plassering.
Det ble et sirkus uten like. Se for deg 3,6 liter vann som plaskes oppi ei bøtte, deri dumpes en 20-kilos sekk tørr avrettingsmasse, så febrilsk blanding i ett minutt med mørtelblander på drill, som for all del ikke må gå varm, for da stopper den for alltid (og vi har bare den ene), springe med tung bøtte inn til stigen, renne opp stigen og heise bøtta opp med tau, deretter varsomt hive massen utover gulvet, slenge ned bøtta til partneren som nå må starte blandingen av neste bøtte i en fart, mens en prøver å fordele massen ut over gulvet slik at den passer med nivelleringspinnene, og svetten siler og siler..... mens tida går og avrettingsmassen tykner.
Resultatet ble faktisk helt greit, etter tre timers intens jobbing. Gulvet ble stort sett 27 millimeter tjukt over det hele. Da var til og med fall rundt sluket sikret. På bildet ser gulvet ut som forurenset hav, men det er faktisk ganske jevnt og fint. Utmerket som underlag for fliser. Etterpå var det godt med en dusj...
Trappesnekker Kimo gjorde en flott jobb synes vi, og leverte ei nydelig trapp, god å gå i og fin å se på. Prisen var det heller ikke noe å si på. Trinnene bestilte vi i gran som gulvet i andre etasje. De behandlet han på samme vis som vi tenker å behandle gulvet, slik at det står i stil. Osmo hardvoks tilsatt hvit farge.
Bilde over: Damen har kastet seg over flatpakkens gleder, og monterer IKEA-garderobeskap i gangen av hjertens lyst. Behov for mer oppbevaringsplass har økt med all byggingen. Det er greit med IKEA, billig og bra, men monteringen kan ta fryktelig mye tid, selv om man skulle ha en viss øvelse.
Ferdig med parkett. Det ble en del plunder med å få trukket parketten inn under dørstokker, vindusforinger og geriktlister, derfor gikk nesten hele helga med til dette for min del. Best å slippe ekstra og umotivert listing bare for å skjule sprekker og unøyaktigheter med parketten. Resultatet ble utmerket synes vi. Nå venter en ny hverdag i første etasje - slutt på å trampe omkring i tunge arbeidssko og ha verktøy slengende på gulvet. Nå er det i stedet barbeint gange eller i sokkelesten, og alltid ha underlag under materialer og verktøy for å hindre at den fine parketten blir ripet opp og blir stygg. Men det er greit nok, bare fotlister og taklister mangler, så er vi ferdig i denne etasjen. Ja, og så ovn og stålpipe da, men da bør gulvet uansett være ferdig før montering.
Da må vi si oss ferdig med del 4 av selvbyggerbloggen, og ønske velkommen til del 5, som vil omhandle arbeidet i 2. etasje med nok et bad, kloakklufting over tak, montering av store mengder veggpanel, fargevalg, behandling av tregolv og noen spesielle løsninger med baderomsinnredning og annet. Velkommen til oktober måned!
Neste del (5) finner du ved å følge denne linken
http://selvbygginginorge.blogspot.no/2016/10/tilbygg-til-hytta-del-5.html
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar